Pornoavhengighet er et folkehelseproblem

Av Millie Killi, Stopp pornokulturen

I debattene om porno som blusser opp med jevne mellomrom, er det ett tema som får alt for lite oppmerksomhet: pornoavhengighet. Og vi må faktisk snakke om dette litt mer, for som med andre former for avhengighet skader det ikke bare den som er avhengig, men også de i nære relasjoner, og det kan gå ut over skoleprestasjoner og arbeidsevne. Pornoavhengighet er et folkehelseproblem og vi må reagere på dette som samfunn. 

Først litt kjapt om hva som skjer i hjernen vår når vi ser på porno: 

Hjernen vår registrerer ikke nødvendigvis at det vi ser er film, men tror det er ekte, hjernen registrerer en mulig sexpartner på filmen. Når dette skjer utløses dopamin fra lystsenteret i hjernen, ofte kjent som ‘nytelsesstoffet’ eller kroppens eget rusmiddel. Dopamin skilles ut når vi er forelsket, har sex, onanerer, spiser eller gjør andre ting som gir oss en god følelse. Du kjenner sikkert det rushet du får etter en god treningsøkt eller god sex. Dopaminet får oss til å føle oss bra og det gir insentiv til å fortsette med det vi gjør. Det er til vårt eget beste også, for vår egen overlevelse og for vår arts overlevelse, vi skal få lyst til å formere oss. Det høres ikke så farlig ut, sant? Det er jo noe hjernen vår gjør for å belønne ‘god’ oppførsel?

Hvis visa sluttet her, nettsiden lukkes og du aldri mer ser på nettporno så skjer det ikke så mye mer. Og for mange som ‘ser litt på porno’ er det ikke et større problem videre, men:

Problemet med nettporno er at det finnes en nærmest ubegrenset tilgang til innhold, eller ‘potensielle partnere’ slik hjernen registrerer det. Og vi vet at mange, særlig unge gutter og menn, har et ganske høyt konsum av porno på nett. Mange vil oppleve at de ikke lenger får det samme rushet av å se på porno etter en stund. Dette er et vanlig kjennetegn på avhengighet og skjer fordi toleransen øker. Dopaminets effekt er ikke lenger nok, så hjernen skiller ut et nytt stoff for å sørge for at kroppens langsiktige toleranse for dopamin holdes kunstig normalt, proteinet Delta Fos-B. Hjernen vil fortsette å produsere dette proteinet hver gang individet gjør den samme handlingen, som i dette tilfellet er å se på porno. Med tiden bygges det opp en nærmest tvangsmessig reaksjon i hjernen som gjør at du kjenner at du «må ha» dopamin. Når hjernen assosierer dopaminet med porno, blir behovet for dopamin et «behov» for porno1. 

I likhet med andre former for avhengighet vil den pornoavhengige oppleve mange ‘typiske’ symptomer på avhengighet, som å ha et uimotståelig ønske om å se porno, ikke klare å slutte å se porno, skjule sin avhengighet for partner og venner og fortsette å bruke porno selv om det ødelegger livet ditt. 

I boken «Visuell Drog»2 av Maria Ahlin og Ulrica Stigberg har forfatterne gjort intervjuer med unge om porno på nett. Her beskriver de hvordan de selv opplever sin pornoavhengighet, hvordan det bryter dem ned psykisk å leve med avhengigheten, hvordan det påvirker forhold til menneskene i livet deres, skammen av å leve et slags dobbeltliv og hvordan pornobruk kan bli så altoppslukende at det går ut over skole, fritidsaktiviteter, hobbyer og jobb. 

Ahlin og Stigberg har også gjort intervjuer med jenter som beskriver hvordan det er å være kjæreste med noen som konsumerer store mengder pornografi på nett. Et gjennomgående tema her er at partners pornobruk får negative konsekvenser, selv om de selv ikke ser på porno. Mange føler at de ikke er gode nok eller sexy nok, fordi de ikke ser ut som i pornofilmer. For mange blir dette en psykisk belastning. Flere opplever press om å bli med på seksuelle handlinger fra porno, som de ofte ikke er komfortable med. En jente beskriver å delta i seksuelle handlinger selv om hun ikke egentlig vil, fordi hun ikke vil skuffe kjæresten sin. I mange tilfeller kan handlingene være voldelige eller smertefulle.

En studie fra 20103 viste at 88 % av scenene i populære pornofilmer i USA inneholdt vold eller fysisk aggresjon, og i 94 % av tilfellene var det en kvinne som ble utsatt for denne volden. I 70 % av tilfellene var det en mann som var utøver av vold. De siste ti årene har den vanlige pornoen blitt mer ekstrem, og det er nesten ikke mulig å se porno på nett uten at det er noen form for vold eller krenkelser. Denne trenden er skadelig, ikke bare for de som er med i pornofilmer, men for de som ser på. Unge i Norge i dag er på Europatoppen i pornotitting på nett og gjennomsnittsalderen for debuten er helt nede på 11 år. Halvparten av barn og unge i Norge oppgir at de ser på porno4. 

Porno er med på å normalisere voldelige og grenseoverskridende seksuelle handlinger og gir inntrykk av at vold og fysisk aggresjon bør være en del av sexlivet. Barn og unge er særlig sårbare for påvirkning fra porno, siden de møter porno på nett lenge før de har sex i virkeligheten. Dermed blir volden og overgrepene, kroppene og lydene de ser i porno det de forbinder med sex, og kanskje noe de vil gjenskape når de selv blir seksuelt aktive. 

For unge pornobrukere blir pornoen referanserammen for deres forventninger til sex, noe som ofte forverres med avhengighet. Forståelse og syn på sex blir med andre ord formet og ødelagt av pornobruk. Kripos og politimyndigheter har lenge ropt varsko5 om at flere og flere seksuelle overgripere er mindreårige, og at det oppstår farlige ‘sex-trender’ blant unge helt ned i ungdomsskolealder. 

Mange som sliter med pornoavhengighet er unge og vet kanskje ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp eller hvordan de skal snakke med venner om problemet. Også her finnes det tabuer og mange er kanskje ikke klare over at de selv er avhengige før det har gått for langt. Det er uhyre viktig at både helseapparat, lærere og andre tillitspersoner for unge får opplæring i å hjelpe unge som sliter med pornoavhengighet.  

Men roten til selve problemet må også tas tak i. Det er vår oppgave som samfunn å skjerme sårbare unge fra farlig materiale de kan komme over på nett gjennom å begrense tilgangen. Nettsteder som Pornhub bør legges ned for å begrense tilgangen til voldelig porno på nett. Skoler og andre offentlige steder barn og unge oppholder seg, som biblioteker, ungdomshus og aktivitetsskoler, bør innføre nettpornofilter på sine nettverk. Vi må også jobbe for å innføre aldersgrense på nettpornosider og håndheve dette gjennom innloggingsportaler som Bank ID. Pornografi er skadelig for barn og unge, og det burde ikke vi som samfunn lenger akseptere.